Slik identifiserer du dysleksi

Dysleksi er en læringsvanske som påvirker evnen til å lese, skrive og stave, og å kunne gjenkjenne tegnene tidlig kan være avgjørende for effektiv intervensjon og støtte. Denne artikkelen understreker viktigheten av å forstå og anerkjenne denne utfordringen så tidlig som mulig. Tidlig identifisering er viktig for at personen med dysleksi oppnår sitt fulle læringspotensial.

Tidlige tegn på dysleksi

Noen vanlige tegn på dysleksi inkluderer vansker med å lære å lese og skrive, problemer med å gjenkjenne ord og lese flytende, samt hyppige stavefeil og ombytting av bokstaver og tall. I tillegg kan personer med dysleksi ha utfordringer med å forstå og huske det som blir lest, finne de riktige ordene ved tale, og uttale nye ord. Lærings- og hukommelsesvansker, som problemer med å følge muntlige instruksjoner og huske sekvenser, er også vanlige.

Innen matematikk ser man ofte problemer med å lære og huske matematiske fakta, forstå tall og matematiske konsepter, samt holde styr på tiden og lære klokka. Andre tegn inkluderer lav selvtillit og frustrasjon knyttet til skolearbeid, unngåelse av aktiviteter som involverer lesing og skriving, og bedre muntlige ferdigheter enn skriftlige ferdigheter. Det er viktig å merke seg at dysleksi kan manifestere seg ulikt fra person til person, og en fullstendig vurdering av en ekspert er nødvendig for å stille en nøyaktig diagnose. 

Det er imidlertid også viktig å forstå at ingen av disse tegnene isolert sett nødvendigvis indikerer dysleksi. En grundig vurdering av en spesialist er nødvendig for å bekrefte om disse problemene skyldes dysleksi eller andre relaterte læringsvansker. Slik identifisering innebærer vanligvis en kombinasjon av psykologiske tester, observasjon av lese- og skriveferdigheter, språklige ferdigheter, samt de kognitive ferdigheter generelt.

Viktigheten av tidlig diagnose

Jo tidligere et barn eller voksen med dysleksi får riktig intervensjon, desto bedre vil vedkommende kunne håndtere utfordringene som dysleksi fører med seg. Dette er ikke minst viktig for å ikke havne bakpå på skolen. 

Den tverrfaglige tilnærmingen i skoler som inkluderer lærere, psykologer, og logopeder, er sentral i arbeidet med å identifisere og intervenere i dysleksi. Kunnskap om personlige læringsprofiler tillater tilpasset læringsstrategier som kan hjelpe individer med dysleksi til å ha suksess både i akademiske omgivelser og i livet utenfor skolen.

Avslutningsvis bør engasjementet i å gjøre merke om hvordan dysleksi blir identifisert og håndtert ligge i pakt med den nyeste forskningen og beste praksis. Informasjonsutveksling på tvers av utdanningsinstitusjoner og helseinstanser, samt blant individer og familier, er kritisk for å optimalisere læringsmulighetene for dem med dysleksi. Med fokus på tidlig identifisering og tilpasning  kan veien til en mer inkluderende og tilgjengelig fremtid være innen rekkevidde for alle med dysleksi.

Når oppstår tegnene?

For barn begynner tegn på dysleksi ofte å bli synlige når de lærer å lese og skrive, men symptomer kan også observeres i førskolealder. En tidlig indikator kan være forsinkelser i å lære å prate sammenlignet med jevnaldrende. Små barn med dysleksi kan også ha problemer med å lære rim, bokstavlyder og å gjenkjenne bokstaver.Når de kommer i skolealder, er det vanlig at barn med dysleksi har problemer med å lese like godt som jevnaldrende, stave vanlige ord feil og ta uvanlig lang tid på lese- og skriveoppgaver.

Andre markante tegn inkluderer vanskeligheter med å organisere skriftlig materiale, fra enkle setninger til lengre tekster, samt problemer med å beholde informasjon som er lest. Mange barn viser også en forståelig frustrasjon over skolearbeid som involverer lesing og skriving, noe som kan påvirke deres generelle skoleprestasjoner og selvtillit.

Hos voksne kan dysleksi manifestere seg på lignende måter som hos barn, skjønt det er ofte forskjellige realtime-kontekster hvor dysleksien blir synlig. Voksne med dysleksi kan for eksempel ha problemer med å forstå komplekse instruksjoner, lage skriftlige rapporter, eller håndtere tidsstyringselementer som krever detaljert skriftlig oppfølgning. Ulike utfordringer knyttet til organisering, tidsstyring og husking av spesifikke detaljer kan også være tydelige.

Hvem stiller diagnosen? 

Det finnes ingen offisielle retningslinjer om hvem som skal diagnostisere dysleksi, men den som diagnostiserer bør ha en spesialpedagogisk bakgrunn, være logoped eller psykolog. Det er også viktig å ha kunnskap om den grunnleggende utviklingen av lese- og skriveferdigheter, og en grundig forståelse for lesevansker og dysleksi.

Den som utfører utredningen, må også kunne vurdere de kognitive ferdighetene som er nødvendige for normal utvikling av lese- og skriveferdigheter, og kunne tolke testresultater i lys av elevens bakgrunnsinformasjon, sosiale og kognitive fungering. Evalueringen kan inneholde en dyptgående gjennomgang av den enkeltes lese- og skriveferdigheter, språkbaserte tester, samt visuelle og audititive behandlingsoppgaver.

Utredningsprosessen inkluderer gjennomgang av tidligere kartlegginger, forståelse av elevens læringsbakgrunn, testing og deretter en diagnostisk vurdering basert på de samlede resultatene. Vi anbefaler å starte kontakten med spesialpedagogen på skolen, da de er best rustet til å følge opp eleven.